Norsk svane
Шрифт:
Jeg la merke til at taxisjaforen satt der med et steinansikt og ble igjen, til tross for at passasjerene hans var i utmerket humor av melodien som lod i taxien.
Vel, dette er den estiske mentaliteten – et minimum av folelser og folelser. Disse inntrykkene delte jeg med Svana.
– Dette er et nordlig kaldt land. Folk her ser ikke solens straler pa lenge. Dette er ikke stralende Armenia med en overflod av solfylte dager for deg. Hvor mange av dem har du i aret?
– Tre hundre og tretti.
– Lykksalighet! Du er bare heldig!
I mellomtiden gikk vi inn i en koselig bar, der det spilte sakte jazzmusikk og par virvlet slovt midt i salen.
Vi satte oss ved et bord og allerede i vanlig belysning kunne jeg endelig se min nye kjaereste fullt ut. Hun tok av seg brillene, og jeg sa en overflod av fregner i ansiktet til den vakre reven. I tillegg til det rode haret, blendende som ild, hadde hun en meislet figur med tynn midje, og et fullverdig bryst ruvet under en stram genser. Den var dekorert med et anheng som viser en svane.
– Jeg skulle ikke ha tatt den av.Brillene kler deg veldig, – sa jeg og sa inn i avgrunnen av de bla oynene hennes, – og generelt sett liker jeg utseendet ditt veldig godt.
Svan rodmet av disse ordene, og ansiktet hennes lyste opp av et sjarmerende smil.
– Vel, du er en brennende brunharet mann. Jeg la umiddelbart merke til dette da jeg sa det i "Revehullet".
Jeg tok de sma handflatene hennes med nydelige lilla ringblomster og begynte a varme forsiktig i mine.
– Hva skal vi drikke?
– Armensk konjakk, selvfolgelig, hvis de selvfolgelig har det?
Svana spurte servitoren om dette og han nikket bekreftende.
– Jeg drakk aldri konjakken din.
– I dag skal du prove.
Svana snurret pa glasset hun hadde tatt med og inhalerte aromaen av drinken.
– Er dette den armenske konjakken? Den har en berusende duft.
– Dette er et stykke av den armenske solen.
– Som skinner 330 dager i aret?
– Ganske riktig.
Svana sakte, not hver slurk, tomte glasset til bunnen. En behagelig brennende vaeske strommet inn og varmet vare hjerter og sjeler.
– Sa flott. Jeg hadde ikke noe imot a gjenta det.
De brakte oss to vinglass til, og sa en til.
– Sa du er halvt norsk.
– Ja, og min mor ga meg navnet. Forfedrene til moderne nordmenn trodde at hvis du gir et barn et kallenavn til aere for et dyr og tilber det, vil det tjene som en talisman for livet: en mystisk forbindelse vil oppsta mellom dyret og baereren av navnet. Noen av de vanligste kvinnelige variantene av slike totemnavn var: Hrevna – "krake", Svana – "svane". Sa det viser seg at du traff akkurat da du sa om Griegs melodi og Tsjaikovskijs Svanesjoen.
Svana strakte grasiost den sarte nakken, imiterte en svane og snudde anhenget pa brystet.
– Og foreldrene dine tok ikke feil. Du er virkelig grasios, som en svane.
Vi var begge behagelig fulle og sa pa hverandre med entusiastiske oyne og hver kunne lese de innerste begjaerene i dem.
– Hvor stoppet du?
– Pa et studenthjem.
– Stakkars ham! Vil du tilbringe en fantastisk natt pa Viru Hotel?
Jeg forsto umiddelbart meningen med ordene hennes. Vi ble begge tiltrukket av hverandre ukontrollert. Vel, jeg visste om hotellet "Viru", kjent i hele Sovjetunionen, fra de entusiastiske historiene til de heldige som hadde en sjanse til a bo der i minst et par dager.
Fortsatt ikke sikker pa at Svana ville overnatte hos meg, spurte jeg forsiktig:
– Og foreldrene dine vil ikke bekymre deg hvis du kommer veldig sent?
– Og na skal jeg ringe dem og fortelle at jeg overnatter hos en venn. Vi bor faktisk utenfor byen, i et privat hus. Sa de vil forsta meg. Kan du vise meg hvor du kan ringe fra?
De siste ordene ble adressert pa estisk til servitoren, som eskorterte Svan til automaten.
Jeg satt varm av konjakken jeg hadde drukket og den plutselige lykken som hadde hopet seg over meg. Inntil nylig kjedet jeg meg i kampanjen til tapelige Komsomol-klassekamerater, men na ble det plutselig planlagt en fantastisk kveld med en ung sjarmerende jente med brennrodt har.
– Vel, alt er i orden. Foreldre har blitt advart, vi er fri, kjaere Ara. Har du noe imot at jeg kaller deg det? Inntil jeg kan uttale navnet ditt ordentlig.
– Egentlig er Ara, sa vidt jeg husker, en slags brasiliansktalende papegoye.Svana brot ut i en klingende latter, hvorfra jeg kom i ubeskrivelig glede, og snart ble vi i godt humor hastet med taxi til Viru hotell.
– Hvem jobber foreldrene dine for?
– Faren min er min maritime maskiningenior. Jobber pa fergen "Estonia". Der mottes de da mamma dro til Tallinn som turist. Na er faren min pa ferie, men snart skal han seile, og mamma og jeg skal seile med ham. I Stockholm gar vi av, og derfra gar vi rett til Oslo. Min mors foreldre, mine besteforeldre bor der.
– Sa du kan norsk ogsa?
– Jeg kan, men ikke sa godt. Men jeg haper a fullfore studiene i Norge.
– Hva har du tenkt a bli der? Hvor studerer du na?
– Jeg gikk nylig ut av skolen og har enna ikke bestemt meg for hvor jeg skal ga inn. Enten kunstnerisk eller musikalsk.
– Sa du er fortsatt veldig ung!
– Ja, jeg fylte nylig 19 ar.
I mellomtiden gikk vi inn i lobbyen pa Viru-hotellet og naermet oss resepsjonen.
– Passene dine, takk.
Vi overleverte dokumentene vare.
– Hvor mange dager har du tenkt a bli?
Vi sa sporrende pa hverandre.
–La oss ga for en natt,– bestemte Svana.
Jeg betalte og vi gikk til heisene.
– Sa bra alt ble. Plassene var merkelig nok ikke et ord om at vi ikke var registrert som ektefeller.
– Vi har Europa og ingen bryr seg om tilstedevaerelsen av et stempel i passet fra ekteskapskontoret. Og det er steder, for i dag er det torsdag og tilstromningen av finske turister er ikke ventet for til helgen. Sa de tok oss til et gratis oppgjor.